Søk på ving.no
I Tyrkia venter en verden av smaksopplevelser. Den tyrkiske matkulturen er en fest for sanser og smaksløker, der tradisjonelle retter og søte fristelser forenes i en høyere enhet. Jeg har selv bodd i Tyrkia og jobbet der som guide i flere sesonger. Her får du mine anbefalinger til hvilken tyrkisk mat du bør prøvesmake i ferien.
Skrevet av: Rasmus Panduro
Foto: Spies, Rasmus Panduro og Maria Byskov
Publisert: 10.05.2024
Bare et lite utvalg av meze-retter.
Alle tyrkiske restauranter serverer meze, et utvalg småretter like varierte som regionene de kommer fra. Meze serveres vanligvis som en slags forrett, og er ment å deles. Ofte får du bazlama, nybakt tyrkisk flatbrød ved siden av.
Det finnes utallige variasjoner av meze, men det er noen retter som ofte går igjen. Hummus, for eksempel, selv om det ikke opprinnelig er tyrkisk. Hummus er en kremet puré laget av kikerter, tahini, hvitløk og sitron. Baba ganoush er en annen populær dipp, opprinnelig fra Midtøsten, som består av røkt eller bakt auberginepuré med tahini, hvitløk og ulike urter. Cacık ligner på gresk tzatziki, men i den tyrkiske versjonen tilsettes ofte mynte og aleppo-chili.
Til meze er det også vanlig å servere dolma, vinblader fylt med en blanding av ris, pinjekjerner og krydder.
Meze er småretter fulle av smak – perfekt å dele.
Lahmacun blir ofte kalt tyrkisk pizza. Det er en tynn, sprø deig med en krydret blanding av hakket kjøtt, løk, tomat og urter. Denne populære retten serveres rullet sammen med friske grønnsaker og et skvett sitron for ekstra smak. Jeg spiser gjerne lahmacun både som en rask snack og som en del av et større måltid.
Deigen til den tradisjonelle gözleme kjevles ut før fyllet tilsettes og pannekaken brettes.
Gözleme er en håndlaget, brettet pannekake fylt med en rekke ingredienser, som f.eks. spinat, kjøtt, poteter og fetaost. Du finner gözleme overalt i Tyrkia, i gatematboder og på fine restauranter. Gözleme tilberedes på en varm stekeplate uten stekefett, og kan serveres både som snacks og som en del av en tradisjonell frokost.
Jeg elsker kebab! Derfor trivdes jeg nok også usedvanlig godt i kebabens hjemland. Kebab betyr egentlig bare "grillet kjøtt" og serveres i utallige varianter. Kebabens historie går helt tilbake til de nomadiske stammene i Midtøsten, som brukte sverdene sine til å grille kjøtt over åpen ild. Denne enkle, men effektive, metoden for å tilberede kjøtt har utviklet seg gjennom århundrene og er nærmest blitt en kulinarisk kunstform i Tyrkia.
Har du lyst på en kebabrull som du kjenner den hjemmefra, bør du bestille en döner kebab. Her roteres kjøttet på en vertikal grill og skjæres i tynne skiver. Du må også prøve ekte tyrkisk şiş kebab, marinert kjøtt tredd på spyd og grillet over kull. Deilig!
En av de mest autentiske og tradisjonelle formene for kebab er adana kebab, oppkalt etter den tyrkiske byen Adana. Denne varianten består av håndhakket kjøtt, ofte lam, krydret med chili og grillede grønnsaker ved siden av. Her kan du virkelig kjenne smaken av den tyrkiske lidenskapen for grillet kjøtt.
Min ultimate favoritt er derimot urfa kebab, også kjent som birecik kebab. I motsetning til adana kebab, som er kjent for sin krydrede smak av chili, har urfa en mildere smak. Kjøttet, som er en blanding av lam og oksekjøtt, er finhakket og blandet med hakket løk, sort pepper, paprika og sumak, noe som gir en rik, men ikke overdreven, smak.
Kebab blir ofte akkompagnert av friske salater, ris, yoghurtsaus, brød og naturligvis en kopp tyrkisk te eller den tradisjonelle tyrkiske yoghurtdrikken ayran.
Baklava – søte fristelser.
Er du glad i søtsaker vil du elske baklava. Lag på lag på lag med tynn filodeig med et fyll av knuste nøtter, søtet med sirup eller honning – baklava er den ultimate tyrkiske desserten. Denne søte, sprø og nøtteaktige delikatessen er en perfekt avslutning på ethvert måltid.
Store, deilige dadler er en ekte delikatesse.
Nøtter så langt øyet kan se.
Tørkede aprikoser og fiken – til en litt annen pris enn hjemme.
I Tyrkia er dadler og nøtter ikke bare snacks; de er en viktig del av den kulinariske tradisjonen som symboliserer gjestfrihet og overflod. Disse delikatessene nytes ofte sammen med tyrkisk te eller kaffe, og spiller en sentral rolle i feiringer og seremonier. Under den muslimske fasten, ramadan, bryter man ofte fasten etter solnedgang med en daddel, som historien sier at profeten Muhammed gjorde. I Tyrkia får du dadler i mange varianter, ikke bare den tørkede typen vi er mest vant til her hjemme.
Er du glad i nøtter, kan jeg garantere at Tyrkia leverer! På enhver tyrkisk basar finner du nøtter i massevis. Valnøtter, pistasjnøtter, peanøtter – you name it. I tillegg har de stort utvalg av kjerner og frø med salt, sukker eller andre krydderier. Prisen er også en helt annen enn den vi er vant til hjemme.
Ingen beskrivelse av tyrkisk matkultur er fullstendig uten å nevne den elskede tyrkiske kaffen. Kaffen navngis ikke etter spesielle tyrkiske kaffebønner, men knyttes i stedet til tilberedningsmetoden. Kaffen (kahve) brygges ved å male kaffebønnene veldig fint og koke dem i vann, som ofte tilsettes sukker. Når kaffen skummer, helles den i små kopper. Den sterke tyrkiske kaffen er et symbol på gjestfrihet og vennskap, og den intense, aromatiske drikken etterlater et tykt lag kaffegrut i bunnen av koppen – noe som ofte brukes til å spå fremtiden.
Kaffen varmes over kull.
Det helles med innsats.
Nytes ofte med en bit tyrkisk sjokolade eller noe annet søtt.
Rasmus foretrekker aktive ferier, og sykkelreiser er favoritten hans. Når han ikke sykler i fjellene på Mallorca eller Gran Canaria, finner du han mest sannsynlig på en storbyferie med venner eller på en avslappende familieferie.
