Søk på ving.no
Skrevet av: Kristofer Kebbon
Jeg hadde hørt rykter om det krystallklare vannet. Jeg hadde lyttet meg gjennom fortellinger fra eventyrlige ferier og ikke minst hadde jeg sett bilder. Herregud, for noen bilder jeg hadde sett! Så når jeg til slutt bestemte meg for å reise selv var det vannet som fristet mest. Og det skulle vise seg at landet mellom øst og vest levde opp til alle forventningene. Ikke nok med at vannet var nøyaktig så flott som bildene antydet, jeg fant ytterligere ni grunner til å elske Kroatia. Vi tar dem én etter én.
Kroatias kyst er omtrent 60 mil lang og strekker seg fra Umag i nord til Dubrovnik i sør. Med alle sine viker og bukter er den nesten 200 mil lang, og den blir hele 6-0-0 mil hvis du regner med de 1244 øyene. Å ferdes langs denne kyststrekningen er pur glede for alle som setter pris på vakker natur. Kysten er storslagen og dramatisk med alle sine viker og de bratte, grønnkledde klippene som stuper rett ned i det krystallklare vannet. Glem for all del ikke å lade kameraet hvis du noen gang reiser hit.
Du vet det fenomenet der vannet er så klart at det ser ut som om båtene bare svever i løse luften? Sånn, akkurat sånn, er vannet i Kroatia. Det er helt magisk. Og det skaper en voldsom, fysisk lyst etter å kaste seg uti med det samme. Vannet nærmest krever at du kaster klærne og tar deg en dukkert. Og heldigvis lever det opp til forventningene hvis du gjør det. I vannet er gjennomsnittstemperaturen 21-26 grader i sommerhalvåret. Og hvis du liker å studere livet under havoverflaten kan du glede deg over svært god sikt.
Øya Hvar i Kroatia
Kroatia er bokstavelig talt "de tusen øyers land", og øyene utgjør virkelig prikken over i-en langs den fantastiske kysten. For tilhengere av øyloffing er dette nærmest mekka. Da jeg tilbringer noen dager på Hvar, en av de større øyene, har den ellers så typiske lavendelen allerede blomstret ferdig. Men jeg klager ikke, jeg. Fjellene er grønne og vakre, og vannet er varmt og minst like fint som langs resten av kysten. Og det er lett å ta seg til de mindre øyene som ligger i nærheten. Jeg drar til Jerolim for å ta en titt, og oppdager raskt at dette er nudistenes favorittøy. Men det gjør ingenting – det er lett å finne sin egen badeklippe for et etterlengtet rendezvous med det forføreriske vannet.
Den første byen jeg besøker er Dubrovnik, Kroatias kanskje mest kjente by og et av verdens mest populære reisemål. Jeg faller pladask. Her er det hav, historie og arkitektur i verdensklasse. Å rusle rundt i Dubrovniks gamleby er som å vandre rundt i en saga. St. Johannes-festningen, Sponza-palasset, Rektors-palasset, Franciskaner-klosteret, Dominikaner-klosteret, Onofrio-fontenen, den kilometerlange bymuren… Her er det bebyggelse og omgivelser nok til mange flere sesonger av Game of Thrones (deler av den populære tv-serien ble spilt inn her). Et annet pluss er at den vakre gamlebyen ikke er skamfert av krimskrams-selgere, til tross for de mange turistene som ferdes her. Dubrovnik føles rent og uforstyrret. Det er vanskelig å tro at det falt 2 000 bomber her under krigen på begynnelsen av 90-tallet. Heldigvis har byen blitt varsomt restaurert med hjelp av UNESCO og EU.
I Dubrovniks gater ligger det kafeer, barer og restauranter, og et og annet jazzband bruker gater og torg som scene. Aller vakrest er kanskje byen fra fjellknausen som rager over den. Ta taubanen opp og la deg begeistre av byens spektakulære beliggenhet på en odde omgitt av knallblått hav. At innbyggerne selv trives godt er ikke noe å lure på, for alle vil bli i Dubrovnik. De fleste jeg møter er født og oppvokst her, og når jeg spør hvor de reiser på ferie forstår de ikke spørsmålet. Alt finnes jo her?
I Split, noe lenger nord, er historien like håndgripelig som i Dubrovnik. Først og fremst i den gamle bykjernen. Bak havnepromenaden Riva ligger det som en gang i tiden var den romerske keiseren Diokletians palass. Det er et av de best bevarte romerske palassene og utgjør en stor del av Splits sentrum. Akkurat som i Dubrovnik er den gamle bykjernen høyst levende, uten å være ødelagt av kommers og turisme, mye takket være sin UNESCO-status. Og også her har det blitt spilt inn mange scener til den umåtelig populære serien Game of Thrones.
Taubanen i Dubrovnik
Reiser du til halvøya Istria med fly havner du sannsynligvis i Pula, som er regionens største by. Den er mest kjent for sitt Colosseum-lignende amfiteater, som er verdens sjette største og et av de mest velbevarte. Som i så mange andre kroatiske byer slås man av arkitekturen og den historiske arven. Det er ikke uvanlig at du i ett og samme nabolag kan se landets historiske epoker representert i arkitekturen; Romerriket, Republikken Venezia, Mussolinis fascistiske Italia og Titos kommunistiske Jugoslavia. Det er faktisk en ganske fascinerende historieleksjon.
Også på øya Hvar er det byer, naturligvis, om enn betydelig mindre. Den største heter praktisk nok også Hvar, og er nokså bedårende. Det meste skjer rundt havnen, der en rekke luksusyachter, skip og mindre båter kommer og går, som et konstant opptog for kafe- og restaurantgjestene som frekventerer havnens mange uteserveringer. Like ved ligger piazzaen, som på folkemunne kalles «stua», ettersom det er her de lokale omgås. Klientellet endres imidlertid i løpet av dagen – på morgenkvisten er det flest eldre damer som drikker kaffe, og når klokken nærmer seg elleve våkner kunstnerne. Og så videre. Spaserer du et lite stykke, forbi de vakre, hvite husfasadene, leder strandpromenaden bort til badeklipper og grusstrender i både øst og vest. I området rundt piazzaen ligger det smågater med barer, restauranter og småbutikker. På kvelden stiger både støynivået og musikken, og det er ingen mangel på barer, spisesteder og utesteder.
Hvar by
Byene i Istra er et kapittel for seg selv. Området har godt over hundre festningsverk som ligger på høyder omgitt av forsvarsmurer. I løpet av dagene mine i Istria besøker jeg blant annet tre av dem: den vakre middelalderbyen Motovun, kunstnerbyen Groznjan og lille Buzets, kjent for trøflene sine.
Jeg drar også til den postkortvakre kystbyen Rovinj, som startet som en øy, men nå henger sammen med fastlandet som en halvøy. Det er vanskelig, om ikke umulig, å rangere byene i Istria, men spørsmålet er om ikke dette er halvøyas vakreste by.
Kroatias strategiske beliggenhet, som et knutepunkt mellom både øst og vest og nord og sør, har gitt landet en hendelsesrik og tidvis voldsom historie. Det var nok utfordrende for dem som var der i den tiden, men for besøkende i dag er det mest fascinerende. Her finner du spor etter antikkens grekere, men fremfor alt romerske etterlevninger som Diokletians palass i Split og amfiteateret i Pula. Da Romerriket til slutt kollapset overtok bysantinske erobrere, etterfulgt av venetianere, østerrikere, ungarere, italienere… Og alle har satt sitt preg på den kroatiske kulturen. I løpet av 90-tallet gjennomgikk Kroatia en utvikling uten europeisk sidestykke. Fra kommunismens sammenbrudd, borgerkrig og til slutt nasjonal uavhengighet og relativ stabilitet – alt i løpet av fem år. I dag har turistene funnet veien tilbake til Kroatia, og du ser ikke mange spor etter krigen. Det eneste turiststedet som virkelig ble berørt var Dubrovnik.
Kroatias arkitektur er like interessant som landets historie, og de to er naturligvis tett sammenvevd. De ulike periodene i landets historie er godt synlige i arkitekturen. I det gamle palassområdet som utgjør Splits gamleby er husene en blanding av alle årganger fra 200-tallet til 1900-tallet. Og enkelte steder er det å spasere gjennom et nabolag som en liten historietime. I Pula ser jeg flere eksempler, som når nesten alle historiske perioder er representert i ett og samme bygg – romersk stil, venetiansk gotikk, østerriksk jugend, modernisme, jugoslavisk arkitektur...
Jeg liker egentlig ikke å generalisere, men kroatene virker unektelig veldig vennlige. Alle jeg møter er imøtekommende og hyggelige, og da jeg rammes av et plutselig regnvær på en uteservering tar det ikke mange sekundene før personalet kommer løpende med en gratis regnponcho. Dessuten ber de om unnskyldning for været og gir meg helt uoppfordret 10 prosent avslag på regningen. Overraskende, for å si det mildt, det var jo bare noen regndråper! En annen gang, da jeg skal kjøpe tannkrem i en liten nærbutikk, lurer kassadamen på om jeg ikke heller vil ha et lokalt merke til en fjerdedel av prisen. Å lure turister er åpenbart ikke noe man driver med her.
Den kroatiske kjøkkenet spenner vidt. Det sentraleuropeiske kjøkkenet dominerer innlandet, fisk og skalldyr er vanlig ved kysten og den italienske påvirkningen merkes tydeligst i nord. Restauranter og «konobas» (tavernaer) finnes overalt, og det relativt lave prisnivået gjør at du garantert får valuta for pengene.
Reisens største kulinariske opplevelser får jeg i Istria, Kroatias svar på Toscana. Allerede den første formiddagen får jeg være med på trøffelsmaking. Den hvite trøffelen, «skogens hvite gull», er den mest eksklusive og kan ha en kilopris på opptil hårreisende 5 000 euro. Trøffelen, både svart og hvit, dukker også jevnlig opp på restaurantmenyene. Gastronomi er nemlig en stor del av opplevelsen i det som kalles «det grønne Istria» (kysten kalles før øvrig «det blå Istria». De kulinariske opplevelsene fortsetter med grappasmaking i Buzets, femretters trøffellunsj i Motuvun, olivenoljesmaking hos Ipsa-familien i Livade, vinsmaking på vingården Stancija Meneghetti… Ja, dere skjønner. Det gode liv venter i Istria.
Trøffelsmaking
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har fulgt med på Game of Thrones, men det har reisefølget mitt, fotografen Toni. Og han er i fyr flamme. Jeg lærer raskt at Dubrovnik er innspillingssted for det som i serien heter «King’s Landing». Split for både ”Meereen” og ”Braavos”. Vi får nesten med oss noen av innspillingene, men bare nesten: Da vi drar fra Dubrovnik får vi vite at filmteamet er forventet tilbake dagen etter. Og da vi ankommer Split har de akkurat pakket sammen og reist videre. Uflaks, eller?
Tar du den korteste veien til Kroatia er det i Istria du lander. Og Istria er vakkert. Bølgende, grønne landskap med vingårder og olivenlunder, fjellknauser med romantiske middelalderbyer, kunstgallerier og restauranter som gjør små underverk med trøffel. Det er rett og slett Kroatias svar på Toscana og et fantastisk område å reise rundt i. Skal du bare besøke ett sted bør det være Rovinj. Og Motovun, selvfølgelig. Groznjan bør du heller ikke gå glipp av. Ikke Pula heller! Åh, det er visst bare å innrømme – du er pent nødt til å ta deg litt tid til å oppleve Istria. Du kommer ikke til å angre.
Istrais symbol er en geit. Halvparten grønn, halvparten blå. Det symboliserer det grønne Istria (innlandet) og det blå Istria (kysten). Og det er nettopp det som er det beste med denne regionen. Du kan besøke de mest storslagne landskap med frodige daler og eventyrlige fjellbyer, men det er aldri spesielt langt til kysten og det krystallklare vannet.
Hoppsan, nå var jeg visst tilbake der igjen. I vannet.
