Søk på ving.no
Hvis du vurderer en tur til Kapp Verde eller kanskje allerede har bestilt reisen, så får du her et par tips til hva smaksløkene dine ikke bør gå glipp av. Avslutningsvis finner du også en liten bonus til ølelskerne.
Tekst og bilder: Christian Nielsen
Publisert: 10.05.2024
Bronsemedaljen velger jeg å henge rundt halsen på en lokal rett. Cachupa er nemlig en berømt rett som tilskrives nettopp Kapp Verde. Det er en smakfull, langtidskokt gryterett som kommer i flere forskjellige varianter og kan by på litt av hvert. Den kan f.eks. inneholde mais, bønner, søtpoteter og kjøtt i form av enten pølse, oksekjøtt, kylling eller til og med geit. Det er landets nasjonalrett, og det sies at alle øyene har sin helt egen versjon av den.
For å være ærlig så er det både noe positivt og negativt ved cachupa. Det negative er at retten ikke ser så veldig god ut på bilder. Til gjengjeld, og det er det positive, så smaker det skikkelig godt. Vil du spise som en lokal, så må du prøve cachupa minst én gang på din Kapp Verde-ferie!
En variant av den lokale retten cachupa.
Fås også i en frokostvariant.
Eller som en helt klassisk gryterett full av smak.
Noen ville nok plassert denne retten øverst på podiet, for man kan bare ikke si Kapp Verde uten å si fersk fisk. Hver dag kommer de lokale fiskerne inn med dagens fangst, og den kan du få stor glede av på middagsbordet ditt. Er du på ferie på Sal, så ta en tur ned til brygga i Santa Maria og nyt synet av alle slags makrell, tunfisk og ubestemmelige eksotiske fiskearter, som stirrer på deg fra bøttene eller er i gang med å bli renset og filetert av de lokale.
Men hvordan skal denne fisken serveres? Mulighetene er mange på de lokale restaurantene, men personlig synes jeg at det helt ferske, lyse kjøttet gjør seg virkelig godt etter en rask tur på grillen. Ofte er fiskerettene noe av det billigste du kan bestille, selv om de helt klart er det mest velsmakende på menyen. Så spar biffen til du er hjemme igjen – det vil du ikke angre på.
Lynstekt tunfisk gjør lynraskt inntrykk.
Mine fotografevner yter dessverre ikke denne tunfiskbiffen rettferdighet.
Jeg har alltid hatt problemer med å bestemme meg for om jeg er en forett- eller dessertmann. På Kapp Verde derimot? Forrett, forrett, forrett! Det forutsetter naturligvis at du ikke løper skrikende avgårde ved tanken på rå fisk, men blir du sittende ved bordet, så synes helt klart at du må prøve den lokale fiskecarpaccioen. Den er helt opplagt til forrett, og perfekt til å dele – ikke at det er noe man har lyst til. De silkemyke, fintskårede skivene av tunfisk eller wahoo, som den lokale makrellarten heter, serveres ofte sammen med en syrlig marinade. Det smelter på tungen så taket løfter seg og englene synger – det er i hvert fall sånn det føles.
Et godt alternativ til carpaccioen er tunfisktartaren. Den finnes på de fleste av Sals menyer og er også fantastisk god som forrett.
Miks-carpaccio med tunfisk og wahoo.
Mer fiskecarpaccio.
Mer, mer, mer!
Jeg ser alltid etter god, lokal øl når jeg er på ferie. Kapp Verde er mange ting, men noen hipstermetropol er det altså ikke. Så det var langt fra grunnen til at jeg satt nesen mot det lille øyparadiset. Min forventning var at jeg måtte ta til takke med noe importert, tynt skvip, men der kunne jeg tro om igjen.
Det ligger nemlig et vaskeekte mikrobryggeri rett ved stranden i Santa Maria. Her er det hyggelig stemning, smilende personale og ølet de serverer er både godt og lokalt. Hvis du liker håndverksøl, bør du absolutt stikke innom for en forfriskning på Bodeguinha.
Christian jobber som tekstforfatter i Vings danske søsterselskap, Spies, og han elsker solen nesten like mye som han elsker en god øl og en fotballkamp. Derfor går reisene hans ofte til enten klassiske, solrike reisemål eller storbyer der historien er preget av kjærligheten til den lille, runde lærballen eller tradisjonsrik ølbrygging.
