Søk på ving.no
På cruise i Middelhavet kan du oppleve nye reisemål hver dag, men med begrenset tid i land er det ikke alltid så lett vite å hva du bør få med deg. Slik brukte vi timene våre i kunstbyen Firenze.
Skrevet av: Lén-Veronica Kongerud
– Dere, er ikke det David? Travende gjennom Firenzes får jeg plutselig et glimt av en høyreist, hvitkalket kar mellom de terrakottafargede husfasadene og grønne vindusskoddene. Michelangelos David. Det er ikke ham vi har kommet for å se i dag, men selveste David vender du ikke ryggen til når han plutselig står der.
Det er bare to timer siden vi gikk ut av cruiseskipet og i land i Livorno. Like etter satt vi på 9-toget til Firenze, der vi la vi en slagplan for de tilmålte timene på italiensk jord. Santa Maria del Fiore. Il Duomo. Ponte Vecchio. Det er heldigvis ikke langt mellom severdighetene, og selv om vi ikke tar oss tid til å gå opp i Berninis kuppel i den verdensberømte katedralen Santa Maria del Fiore føler vi oss tilfreds med å beundre den fra bakkeplan. Kanskje er opplevelsen til og med bedre derfra – selve kuppelen ser du tross alt ikke når du er på toppen av den.
Neste stopp: Ponte Vecchio. Broen med de små husfasadene som nærmest henger i løse luften over elven Arno er et yndet turistmål. Ifølge Google maps tar det bare 10 minutter å nå broen til fots fra katedralen. Det gjelder nok lokalbefolkningen, for når du aldri har vært i Firenze før må du ta deg tid til å oppleve byen underveis. Ta noen avstikkere, stikk innom butikker du synes ser spennende ut, ta bilder. Og vips, akkurat sånn endte vi opp et steinkast unna torget foran Palazzo Vecchio – palasset med ingen ringere enn selveste David på gårdsplassen. Det er riktignok en kopi (den ekte skulpturen ble flyttet til Galleria dell’Accademia på 1800-tallet), men David er like fullt et vakkert syn der han står lett henslengt med slyngen over skulderen og sitt vaktsomme marmorblikk.
Vi går rett forbi Ponte Vecchio når vi først kommer dit etter å ha tatt farvel med David. Ikke bare fordi den ser ut som en ganske alminnelig gate og det faktum at du ikke kan se at det er en bro, men fordi vi vil se den litt på avstand – fra nabobroen Ponte Santa Trinita. Når vi omsider kommer tilbake til Ponte Vecchio igjen vindusshopper vi og spiser dagens første gelato. Visste du at pistasjisen er brun i Firenze? Glem den giftgrønne greia du kjøper i matbutikken her hjemme – i Italia vet de hvordan det skal gjøres.
Dessert først – lunsj etterpå. På varemagasinet La Rinascentes takterrasse finner du en liten restaurant som serverer bellinier, carpaccio og pasta, akkompagnert av fantastisk utsikt til Santa Maria del Fiore og Il Duomo.
Mette på mat og inntrykk setter vi kurs mot togstasjonen, men så snubler vi over enda en berømt skulptur: Villsvin-fontenen Il Porcellino. Putt en mynt i munnen hans og gni ham på snuta, så skal du få vende tilbake til Firenze en vakker dag. Slik lyder legenden.
Mynten min forsvinner ned i fontenen med et lite klirr og et plask, men før jeg rekker å stryke den slitte, gullfargede svinesnuta er det en annen ivrig turist som strekker frem armen og gnir i vei.
I det store og hele er det ikke så farlig, for Firenze og jeg, vi skal møtes igjen. Med eller uten svinets velsignelse.
